Indeks
Kjære deg
Vi ble kjent når vi var ni og du var så usedvanlig god og vi hadde så utrolig mye gøy isammen.Vi ble kjent på feriekolloni på Hudøy.Vi gjorde så mye og mange misunte oss det vi hadde i sammen for alle kalte oss bare Tuppen og Lillemor for vi var som de to Vi gikk til og med og sang sangen om dem og vi lo og humret over hvor barnslige vi var noen ganger men vi brydde oss ikke om det vi for hvorfor skulle vi ikke ha det gøy?Vi reiste på mange turer sammen .Vi gikk gravide sammen med våre eldste barn og jeg som raget 167 cm over bakken la meg ut alle veier mens du som bare var 157 cm bare hadde en liten ert på magen så vi fleipet med at vi ville få en hellan og halvan.Når de kom til verden veide i de nesten likt og vi var så stolte begge to.3 år etter fikk jeg barn nummer 2 og du fikk nr 2 året etter meg.Når gutta våre begynte å bli 6,3 og 2 begynte du og forandre deg og jeg forsto ikke hva som var galt.Du forandret personligheten og du begynte og si så mye rart.Jeg snakket masse med samboeren din og han fattet heller ikke mistanke til hva som var galt så han mente det måtte være psyken din og at du begynte å bli ustabil.Han ville ha deg til psykolog men du nektet.En dag ringte telefonen,du hadde blitt kjørt til sykehus.Du hadde tatt overdose med beroligende tabletter.Du ville ikke ha besøk av noen der men jeg kom til deg når du kom hjem fra oppholdet og vi hadde en real prat og du lovet å ikke gjøre noe sånt en gang til.Jeg og mine bestemte oss for å flytte fra Oslo og til Indre Østfold.Du gråt når vi fortalte det og du og dine kom på hyppige besøk de første 2 årene der.Jeg merket dine forandringen jenta mi og jeg spurte deg om du hadde problemer men du sa nei.Du sluttet og komme men ringte meg januar 2000 og sa du hadde prøvd heroin men at du ikke gjorde det annet en den gangen.Din bror ringte meg bare et par uker etterpå og fortalte at du var blitt hekta og nå var på avrusing.Jeg gråt over deg lenge og håpet du ville klare deg vennen min.Vi som var så imot narkotika og andre rusmidler.I 14 mnd var du der og du var så stolt når du fikk deg leilighet og skulle klare deg selv når du kom ut og vi snakket og lo som i gamle dager.Du skulle gjøre så mye med livet ditt og alle turene du ville ta med barna dine.Vi hadde den gode gamle tonen og vi hadde det så herlig igjen.Jeg var så glad på dine vegne.Lillemor var tilbake og vi mimret over alt vi hadde gjort i barne og ungdomstiden og alt det artige vi hadde opplevd sammen og gutta dine hadde fått tilbake mamma og alt var blitt rosenrødt.Du skulle nok ha flyttet til et annet sted en på samme plass hvor dette miljøet var men du skulle klare dette og du skulle være sterk pga barna dine.Du kom til meg på besøk og ikke visste jeg at det skulle bli siste gangen vi så hverandre.Vi holdt godt rundt hverandre før du reiste og når jeg tenker på dette i ettertid virker det nesten som du visste at dette var siste gangen.Bare noen få dager etter fikk jeg den vonde telefon om at du var borte.Du hadde tatt en overdose og ble funnet død ute:-(Jeg gråt i flere dager og det tok uker før jeg aksepterte at du ikke ville ringe mer.Jeg slettet ikke mobilnummeret ditt på lang tid for det kunne jo hende dette ikke var sant.Guttene dine tok dette forferdelig men samtidig var di så tapre.Idag noen år etter vennen så skulle jeg ønske du kunne oppleve sønnene dine hvor flotte di har blitt .
Din eldste har gjort det kjempe bra på videregående skole og vet du hva,han har tatoert ditt navn på armen.Din minstesønn går siste året på ungdomskolen og er også kjempe flink Jeg er så stolt over å se guttene dine og hvor flotte di er Jeg kommer nok alltid til å ha kontakt med dem og dine foreldre.Jeg har idag sittet med smykkeskrinet mitt og der ligger øreringene jeg fikk etter deg av din mor.Sønnene dine skal nå få dem og de fine bildene jeg har av deg for det ble jo mange bilder igjennom årene.
Jeg tenker på deg enda Lillemor og jeg vet du sitter der oppe sammen englene og våker over alle du var glad i.Ta vare på de andre der oppe .Du har sikkert møtt de andre også.Tenk at vennekretsen ble brått mindre da 5 andre også ble borte på bare 2 år,si jeg savner dem alle.Og ser du Daniel så fortell at det blir tent lys for han hver dag.
Var så glad i deg og alle gode minner med ferieturer,klubben,jentekvelder,barnepass,lek og moro bærer jeg med i mitt hjerte for alltid.En gang i fremtiden møtes vi men inntil da så våk over oss.
miss you
Vi ble kjent når vi var ni og du var så usedvanlig god og vi hadde så utrolig mye gøy isammen.Vi ble kjent på feriekolloni på Hudøy.Vi gjorde så mye og mange misunte oss det vi hadde i sammen for alle kalte oss bare Tuppen og Lillemor for vi var som de to Vi gikk til og med og sang sangen om dem og vi lo og humret over hvor barnslige vi var noen ganger men vi brydde oss ikke om det vi for hvorfor skulle vi ikke ha det gøy?Vi reiste på mange turer sammen .Vi gikk gravide sammen med våre eldste barn og jeg som raget 167 cm over bakken la meg ut alle veier mens du som bare var 157 cm bare hadde en liten ert på magen så vi fleipet med at vi ville få en hellan og halvan.Når de kom til verden veide i de nesten likt og vi var så stolte begge to.3 år etter fikk jeg barn nummer 2 og du fikk nr 2 året etter meg.Når gutta våre begynte å bli 6,3 og 2 begynte du og forandre deg og jeg forsto ikke hva som var galt.Du forandret personligheten og du begynte og si så mye rart.Jeg snakket masse med samboeren din og han fattet heller ikke mistanke til hva som var galt så han mente det måtte være psyken din og at du begynte å bli ustabil.Han ville ha deg til psykolog men du nektet.En dag ringte telefonen,du hadde blitt kjørt til sykehus.Du hadde tatt overdose med beroligende tabletter.Du ville ikke ha besøk av noen der men jeg kom til deg når du kom hjem fra oppholdet og vi hadde en real prat og du lovet å ikke gjøre noe sånt en gang til.Jeg og mine bestemte oss for å flytte fra Oslo og til Indre Østfold.Du gråt når vi fortalte det og du og dine kom på hyppige besøk de første 2 årene der.Jeg merket dine forandringen jenta mi og jeg spurte deg om du hadde problemer men du sa nei.Du sluttet og komme men ringte meg januar 2000 og sa du hadde prøvd heroin men at du ikke gjorde det annet en den gangen.Din bror ringte meg bare et par uker etterpå og fortalte at du var blitt hekta og nå var på avrusing.Jeg gråt over deg lenge og håpet du ville klare deg vennen min.Vi som var så imot narkotika og andre rusmidler.I 14 mnd var du der og du var så stolt når du fikk deg leilighet og skulle klare deg selv når du kom ut og vi snakket og lo som i gamle dager.Du skulle gjøre så mye med livet ditt og alle turene du ville ta med barna dine.Vi hadde den gode gamle tonen og vi hadde det så herlig igjen.Jeg var så glad på dine vegne.Lillemor var tilbake og vi mimret over alt vi hadde gjort i barne og ungdomstiden og alt det artige vi hadde opplevd sammen og gutta dine hadde fått tilbake mamma og alt var blitt rosenrødt.Du skulle nok ha flyttet til et annet sted en på samme plass hvor dette miljøet var men du skulle klare dette og du skulle være sterk pga barna dine.Du kom til meg på besøk og ikke visste jeg at det skulle bli siste gangen vi så hverandre.Vi holdt godt rundt hverandre før du reiste og når jeg tenker på dette i ettertid virker det nesten som du visste at dette var siste gangen.Bare noen få dager etter fikk jeg den vonde telefon om at du var borte.Du hadde tatt en overdose og ble funnet død ute:-(Jeg gråt i flere dager og det tok uker før jeg aksepterte at du ikke ville ringe mer.Jeg slettet ikke mobilnummeret ditt på lang tid for det kunne jo hende dette ikke var sant.Guttene dine tok dette forferdelig men samtidig var di så tapre.Idag noen år etter vennen så skulle jeg ønske du kunne oppleve sønnene dine hvor flotte di har blitt .
Din eldste har gjort det kjempe bra på videregående skole og vet du hva,han har tatoert ditt navn på armen.Din minstesønn går siste året på ungdomskolen og er også kjempe flink Jeg er så stolt over å se guttene dine og hvor flotte di er Jeg kommer nok alltid til å ha kontakt med dem og dine foreldre.Jeg har idag sittet med smykkeskrinet mitt og der ligger øreringene jeg fikk etter deg av din mor.Sønnene dine skal nå få dem og de fine bildene jeg har av deg for det ble jo mange bilder igjennom årene.
Jeg tenker på deg enda Lillemor og jeg vet du sitter der oppe sammen englene og våker over alle du var glad i.Ta vare på de andre der oppe .Du har sikkert møtt de andre også.Tenk at vennekretsen ble brått mindre da 5 andre også ble borte på bare 2 år,si jeg savner dem alle.Og ser du Daniel så fortell at det blir tent lys for han hver dag.
Var så glad i deg og alle gode minner med ferieturer,klubben,jentekvelder,barnepass,lek og moro bærer jeg med i mitt hjerte for alltid.En gang i fremtiden møtes vi men inntil da så våk over oss.
miss you
» Mine tanker
» Hemma gjord glass (mums)